Vårt faggrunnlag

Vår faglige plattform har solid forankring i anerkjente fagteorier og metoder. Den ligger til grunn for vårt fosterhjemsarbeid, og legger til rette for et helhetlig samarbeid med våre familie- og beredskapshjem.

Et spill med ulike sinnsstemninger for demente

Vårt omfattende faggrunnlag baserer seg i stor grad på tre fagretninger: Tilknytning, Resiliens og Traumebevisst Omsorg. Hver av disse modellene har bred støtte i forskning om hva som kan bidra til positiv endring og emosjonell vekst for barn som har vært utsatt for vedvarende og alvorlig omsorgssvikt.

Alle våre familie- og beredskapshjem får opplæring i og veiledning basert på våre modeller. Dette gir et godt grunnlag for best mulig å kunne forstå og ivareta den som flytter inn.

Les også: Familiehjem – et forsterkert fosterhjem
Les også: Hva er er beredskapshjem?  

Tilknytning

Tilknytning kan forstås som barnets redskap for å oppnå trygghet, uansett omsorgsbetingelser. I tilknytningsteorien skilles det mellom trygg og utrygg tilknytning. Vi jobber ut fra hypotesen om at barn som har opplevd vedvarende omsorgssvikt, har utviklet en utrygg tilknytningsstrategi.

Tilknytningsteori framholder at når barn opplever å få varm, fast og pålitelig omsorg over tid, kan dette endre barns forventninger både til nære voksne og til seg selv. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra forskning og praksis som støtter opp om denne oppfatningen (Bowlby, 1988; Cairns, 2003; Beek & Schofield, 2004).

I vår sammenheng er fosterforeldrene de nære omsorgspersonene som barna skal knytte seg hensiktsmessig til. Våre forsterkede fosterhjem får veiledning knyttet til foreldreveiledningsprogrammene Trygghetssirkelen (Circle of Security Parenting/COSP™) og Trygg Base. Begge er spesielt egnet til å jobbe med barn som har opplevd omsorgssvikt og som har utviklet en utrygg tilknytning til nære omsorgspersoner over tid.

Et malerie av Mikke mus ligger på et bord med andre malerier, maling og penslerEt maleskrin og pensler

Resiliens

På 1950-tallet oppdaget forskere at det var store individuelle forskjeller blant barn som var utsatt for samme type motgang og vansker. Det var forståelsen av dette fenomenet som satte fokus på de barna det gikk bra med (Werner 2010). Å utvikle kunnskap om de barna som klarer seg godt kan ha større betydning i utviklingen av forebyggende tiltak, enn kunnskap om negative aspekter. 

Gjennom forståelse av hvilke mekanismer som bidrar til at noen klarer seg godt, vil vi kunne etablere tiltak som kan beskytte eller forebygge mot negative psykologiske vansker (Bekkhus 2012). Har barnet motstandskraft og mestringsferdigheter, kan det tilpasse seg ulike situasjoner og handle konstruktivt i motgang. Det handler om å finne de egenskapene som gir barnet følelse av mestring.

Traumebevisst Omsorg

Traumebevisst Omsorg tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungeringsevne.

Barn og unge med komplekse traumer trenger å bli kjent med trygge voksne som forstår hvor sterk og omfattende innvirkning tidligere opplevelser har hatt på dem. Voksne som har forståelse for at smerten ved brutte tilknytningsbånd kan føre til en rekke varianter av utfordrende atferd. Barn og unge som er traumatiserte, trenger først og fremst voksne som kan ha en tilnærming som fremmer trygg tilknytning og tilfriskning. (Asay & Lambert, 1999) De trenger å få sine følelser forstått, bekreftet og regulert.

Ved å skape trygghet og gode relasjoner og ved å hjelpe til med regulering av følelser, vil vi kunne gi det flere handlingsalternativer som medfører nyttige strategier som vil hjelpe dem bedre å takle livets utfordringer.

Lurer du på noe mer om familiehjem, beredskapshjem eller generelt om fosterhjem? Da bør du besøke vår startside for fosterhjem.

Har du plass til en til?

Vil du åpne hjemmet ditt for et barn eller en ungdom som trenger omsorg og gode rutiner? Ta vår uforpliktende test for å se om deg er deg - eller dere - vi leter etter.

Ta kontakt

* Feltet må fylles ut